Tore Tidemanns minne

Så sitter vi igjen målløse og sturer tomt ut i rommet med smerter langt inn i sjela. Tore Tidemann er ikke blant oss lenger. Den kvikke, oppofrende og tydelig tilstedeværende Tore er død.

Han vil ikke lenger bli å se hverken på Drivplassen, Mjærbanen eller i Mjærhallen, som det naturlige og oppriktige midtpunktet han var når han trippet totalt ujålete rundt og med en vennlig oppmuntrende replikk til alle. Tore hadde alltid litt tid han. Til alle. Uansett.

I tillegg hadde han den eventyrlige evnen til å glede seg med den han snakket, og som fikk hans totale oppmerksomhet, der og da. Det behøvde ikke være store greiene, Tore smilte alltid med og aldri mot. Alltid veldig innkluderende og vennligsinnet.

Med Tore Tidemann har Driv mistet enda en bunnsolid støttespiller, som ikke var redd for å ta i et tak, enten det dreide seg om å steike vafler, selge kaffe eller trekke opp linjene i styrerommet.

Tore Tidemann var selvsagt leder for Driv og var en selvfølgelig gjest under markeringen av klubbens 70 års jubileum for snart ett år siden. Han holdt en trygg og oppriktig hånd rundt lederklubba i ett år fra 1986.

I tillegg hadde han definerte oppgaver både i håndballgruppa og innen fotballen. Vi er ikke helt sikre i farten, men det vil ikke forundre oss mye om han ikke var innom flere andre grupper også. Han var nok det, for Tore hadde en eventyrlig evne til å være tilstede der barn eller barnebarn boltret seg. Uten å puffe på for å oppnå resultater, men bare være der.

Tore Tidemann så tidlig idrettslaget som kanskje den viktigste sosiale institusjonen for alle dem som flyttet til Ytre. Helt siden han og familien kom til bygda var han klokkeklar på at det lokale idrettslaget var den beste og raskeste kilen inn i lokalsamfunnet for alle innflyttere. Han tillot aldri noen å stå utenfor. Oppdaget han noen, var han kjapp på pletten med et klapp på skuldren og vennlige smil. Tore Tidemann var utrolig innkluderende.

Det er ikke rent få ytterbygdinger som ble kjent med naboen gjennom Tore Tidemann og hans kjære Aslaug. De dyrket den sosiale biten av idrettslagets virksomhet og var heller ikke redde for å innvitere til foreldrefest hjemme i egen stue.

Tore Tidemann var også en viktig og oppriktig støttespiller for idrettslaget under hele sin politiske karriere. Han så viktigheten og nødvendigheten av det vi holder på. Ikke minst breddeidrett. Tore var ingen vanlig ordfører, han så ut som en ordfører også. Dessverre blir han ikke å se mer.

IL DRIV

Magne Johansen