Ja til håndballjentene!!!

Håndballgruppa i Driv kan juble, feire og feste litt ekstra denne høsten – det er 70 år siden gruppa ble startet og Driv-damene ble nasjonale pionérer.

Bare dager etter feiringen av Kong Haakons hjemkomst etter krigen, ble håndballgruppa i Driv stiftet. Den nøyaktige datoen er 19. juni 1945. Samme kveld ble også fotballgruppa stiftet.

Håndballgruppa i Driv var blant de aller første i landet, og det er fortsatt dem, som med god grunn, mener Driv-håndballen ble opprettet i likestillingens tegn.

Jenter skulle ha like muligheter som gutter, mente Drivs sterke mann Einar Buer, og når idrettslaget opprettet fotballgruppe for gutter, var det pinadø ikke mer enn rett og rimelig at de også startet med håndball for jenter. Dette var tross alt i en tid da det bare var gutter som fikk lov til å spille fotball. Jentene måtte pent holde seg utenfor sidelinjen på fotballbanen. Fotball var gutteidrett og håndball jenteidrett. På den tiden ble det forresten sagt at jentene "kasta håndball" og at "gutta sparka fotball".

I vedtaket ble det tatt forbehold om at den nye håndballgruppa "bare var for kvinner". Det gjaldt både ledere, trenere og spillere. Dessuten var det en selvfølge at det bare var voksne jenter som fikk spille – aldersbestemt håndball for jenter var helt utenkelig på den tiden.

Bjørg Børresen (gift Johansen) og Aslaug Kjensli (gift Wennevold) var håndballgruppas første ledere.

Bare på gøy

Det var ingen organisert trening og heller ikke noe seriespill for håndballdamene det første året. Det fantes nemlig ikke noe håndballserie for damer. Jentene møttes mer eller mindre tilfeldig for å "kaste håndball" og for å ha det gøy det første året.

Driv-damene ble ikke sittende med hendene i fanget og uffe seg over at det ikke var en egen serie. Dette var en gjeng handlekraftige damer og løsningen var å gjøre noe med det selv.

Bare tre måneder etter at gruppa ble etablert, ble Driv-formann Einar Buer pålagt å ta initiativ overfor Follo håndballkrets, senere Akershus håndballkrets, for å opprette dameserie.

Et av de aller første damelagene til Driv. Foran fra venstre: Mary Sandaker (Wiik), Aslaug Kjensli (Wennevold), Solbjørg Edvardsen (Kjeldgård). Bak fra venstre: Laila Hagen (Myhre), Marit Sulerud Bjørnstad), Marit Foss (Johansen) og Bjørg Myhre (Limseth).

1–2 tap

Det gjorde han og i 1947 ble de første kampene spilt utendørs og på grusbaner merket med sagflis.

Det gikk forresten ikke så bra med Driv-jentene i den første kampen – det ble et smertelig 1–2 tap for Tomter. Derimot gikk det bedre i den andre kampen med 3–2 seier over Spydeberg. Triumfen i Spydeberg ble fulgt opp med 2–1 seier over Svartskog. Senere ble det triumfer også mot Garder, Kråkstad og ikke minst Knapstad.

Et av de aller første damelagene til Driv. Foran fra venstre: Mary Sandaker (Wiik), Aslaug Kjensli (Wennevold), Solbjørg Edvardsen (Kjeldgård). Bak fra venstre: Laila Hagen (Myhre), Marit Sulerud Bjørnstad), Marit Foss (Johansen) og Bjørg Myhre (Limseth).

Driv-jentene fikk snart ord på seg til å være blant de aller beste i distriktet. I 1948 spilte jentene i 2. divisjon, men greide aldri å rykke opp i toppserien. Derimot spilte de seg helt frem til kvartfinalen i Norgesmesterskapet.

I kvartfinalen møtte de selveste Grefsen, som var blant de aller, aller beste i landet på den tiden og klare favoritter. Mye av forklaringen til favorittstemplet var Laila Schou Nilsen ruvet på laget.

Grefsen-jentene vant da også, til tross for at Driv-trener Oddvar Skaug forsøkte å dope jentene med druesukker før avkast.

Det hører også med til NM-historien at Grefsen-jentene vant finalen, som ble spilt for 10 000 tilskuere på Bislett!!

Egne drakter

Det ble lagt mye energi i å skaffe håndball-damene egne drakter. Dette var, som kjent, i en tid da det var mangel på det aller meste her i landet på grunn av krigen. For å kjøpt en ganske alminnelig håndball måtte man ganske enkelt søke myndighetene om å få lov til å kjøpe ballen. Det aller meste var rasjonert.

Driv sendte søknad etter søknad om å få kjøpe håndballdrakter og to baller, men fikk aldri svar.

Men jentene lot seg ikke stoppe så lett, og tok saken i egne hender. Jentene sydde seg drakter selv – blå kortbukse med hvit stripe på siden. Trøya var hvit ned til brystet, og rød under. Og mangelen på ball løste de med å låne fotballen til gutta!

På lastebil

Kampene ble spilt på hverdagskveldene, og vanligvis kom de seg til og fra bortekampene med å sitte i hytta på planet på lastebilen til Anton Gystad. Jentene måtte selv betale for turen med lastebilen.

Det var stor interesse for å spille også de første årene, selv om det bare var voksne jenter som fikk spille. Allerede i 1947 hadde Driv to seniorlag – et A-lag og et B-lag.

Ut i landet

Driv ville spre damehåndballen ut over i landet og sendte derfor en representant til håndballforbundets forbundsting, høsten 1945. Før han reiste fikk utsendingen Torleif Kjensli klar instruks om at hans eneste oppgave var å snakke varmt for kvinnehåndballen. Og det gjorde han, og Driv ble av mange ansett som en pionérklubb for damehåndballen.

Magne Johansen